Av: Anne Gunn Pedersen, publisert 12.11.23. 16.10
LAR, som står for legemiddelassistert rehabilitering, har utviklet seg mye siden behandlingen ble anerkjent i Norge for rundt 22 år siden. I dag er den rusavhengige mye mer involvert i egen helse og blir i stor grad lyttet til av helsepersonell.
-Alle som jobber hos oss har egenerfaring, opplyser Vivian Helmersen.
Den nasjonale brukerorganisasjonen proLAR Nett har hovedkontor i Søgne, og hun jobber der sammen med Cecilie Glørsen, som ikke var til stede da KRS var på besøk.
Selv har Vivian vært i LAR-behandling i over 20 år og sier at for henne er det helt nødvendig for å kunne fungere normalt.
– Det er noe jeg har lyst å understreke, at mange tidligere rusavhengige lever normale liv, med jobb og familie, takket være denne behandlingen, sier Vivian.
Hun legger til at organisasjonen har mange prosjekter for å bedre vilkårene for brukere i LAR.
– Vi gir råd og veiledning og hjelper med eventuelle klager, opplyser hun.
Prøveprosjekt
Behandlingen har likevel endret seg mye gjennom årene, fra å være svært kontrollerende, med urinprøver, observert inntak og daglige utlevering av metadon, eller tilsvarende medikament, til i dag å være mye mer lagt opp til å ansvarliggjøre brukeren.
I starten var det også sånn at man måtte ha prøvd rusfri behandling, være over 25 år og ha vært rusavhengig en viss tid. Det var mange regler, sier Vivian, men legger til at det fortsatt kreves henvisning fra lege, psykolog, eller andre instanser i helsevesenet med rett til å henvise for LAR-behandling. Det kan også være kommunal helse- og omsorgstjeneste eller sosialtjeneste.
– Dette skal være lavterskel, understreker Vivian og forklarer gangen videre:
– Et såkalt inntaksteam vurderer hvilken type behandling som anbefales. Dersom LAR blir aktuelt, må man dokumentere at man er opiat-avhengig, en fellesbetegnelse på stoffer som morfin og heroin. Amfetamin er ikke med i dette programmet, men et prøveprosjekt er i gang, der det jobbes med å få amfetamin inn i LAR.
– Vi har også fokus på å synliggjøre brukererfaringer inn i tjenestene, gjennom direkte kontakt med brukerne, og ved brukerundersøkelser.
Flukt
Vivians rushistorie startet med alkohol og hasj, som for mange med henne. Da var hun 15 år.
– Senere ble det amfetamin og morfin, forteller hun.
Da Vivian noen år senere ble introdusert for heroin, var det gjort. Hun ble heroinavhengig etter kun ett sprøytestikk.
– Jeg opplevde at det var dette jeg trengte for å flykte bort fra vonde opplevelser i barndommen, sier Vivian, som ikke ønsker å gå i detaljer på hva dette dreide seg om.
Når det gjelder samfunnets håndtering av rus, er hun imidlertid tydelig, også på vegne av proLAR Nett. Organisasjonen støtter den nye rusreformen som vil avkriminalisere hasj.
Ved avkriminalisering blir ungdommene lettere å nå gjennom hjelpeapparatet, og de slipper å få en dom for hasjbruk på rullebladet sitt, noe som senere kan hindre dem å komme videre i utdanningsløpet. Havner ungdommene i et kriminelt miljø, fører det lett til utenforskap, mener Vivian, som snakker ut fra egen erfaring.
På tross av avhengighet, klarte hun å ta utdanning som hjelpepleier, hun fikk barn og var rusfri i perioder, men sprakk gang på gang.
Da hun til slutt kom inn i LAR-programmet var det likevel ikke uten betenkeligheter.
En sykdom
– Det var en del motstand mot dette innen rusmiljøene, men for meg ble det redningen. Jeg hadde barn jeg måtte levere fra meg for å gå i vanlig rusbehandling og var konstant redd for barnevernet. Det ble en sykdom, som ikke handlet om min vilje. Det handlet om at jeg var blitt avhengig av heroin, fastslår hun og legger til:
– Det ble en lettelse da jeg kom inn i LAR fordi det ble en anerkjennelse av at avhengighet er en sykdom.
Det betydde i praksis av Vivian fikk sin daglige dose metadon, senere legemiddelet Subutex, som gjorde at hun klarte å ta seg av sine tre barn, og ikke minst at hun holdt seg unna rusmiljøet.
Verdig behandling
Nye legemidler er en del av LAR-programmet, og i 2022 kom retningslinjer som åpner for å gi en type morfin, i påvente av morfinpreparater spesielt ment for LAR-behandling.
– Jeg har vært med en pasient som kan bli en av de første til å prøve dette, forteller Vivian, som har store forhåpninger til at det endelig kommer preparater med mindre bivirkninger, og som kan gi flere rusavhengige en mye bedre hverdag.
Så er det jo også sånn at legemidler er lett å få tak i på det illegale markedet. Er det ikke da mye bedre å gi folk det de har behov for på lovlig vis?
Samtidig er hun klar på at årsaken til strenge regler er forståelig med tanke på at enkelte i noen tilfeller selger legemidler for å finansiere nye rusmidler.
– De er likevel unntaket. Får folk den medisinen de har behov for, så bruker de den, de selger ikke, erfarer Vivian og legger til at nye retningslinjer bidrar til at rusavhengige blir behandlet på en mer verdig måte, selv om ikke alle klarer å holde seg rusfrie. To tredjedeler opplever å sprekke en eller flere ganger, på tross av legemiddelassistert behandling. Mange henter seg inn igjen.
I dag blir pasientene likevel i større grad spurt om hva de har behov for, de blir ansvarliggjort og behandlingen er mer basert på tillit. En undersøkelse vi hadde nylig forteller at det er den rette veien å gå, fastslår Vivian.
Hun understreker at mye handler om holdninger blant folk.
– Rusavhengige er mennesker, som må behandles med respekt. Rusavhengighet er en sykdom.
– Men er ikke det å begynne med rus noe man påfører seg selv?
– Jo, det kan du nok si, men det blir en sykdom, som ikke handler om vilje eller moral, fastslår Vivian, som opplever at samfunnet generelt er mer nyansert i synet på rusavhengige nå enn tidligere.
– Hvor trygg er du på din egen situasjon?
– Jeg er veldig trygg, sier Vivian med et smil.
– Men jeg tør ikke å slutte med LAR-behandling. Jeg tror jeg kommer til å gå på dette til jeg dør. Jeg tar ikke sjansen på å slutte, at jeg skulle få en vanskelig periode i livet mitt og kanskje oppsøke det jeg tidligere brukte som en løsning.
Fungerer normalt
Vivian opplyser at til tross for gode resultater med LAR-programmet, er det likevel noen som har behov for brukerutstyr. I dag er alle kommuner pålagt å ha rent brukerutstyr tilgjengelig.
– Det er noe vi også har hos oss. Poenget er at rent brukerutstyr kan forhindre Hepatitt C og HIV, forklarer Vivian.
Det er Tore Grawford Møyland som har ansvar for brukerutstyret ved LAR-kontoret i Søgne. Han jobber i firmaet Brukerutstyr, som drives av proLAR Nett. Han har en bakgrunn med rus, men er helt frisk i dag og heller ikke lenger en del av LAR-programmet.
Det er kanskje kontroversielt å dele ut brukerutstyr, men poenget er at det er mindre farlig enn skitne sprøyter, poengterer han.
Både Vivian og Tore er optimister når det kommer til bedre behandling av rusavhengige i framtiden. Der er LAR en viktig del, og med de nye retningslinjene lover det godt for god effekt av behandlingen.
– Det er viktig å få fram er at det er LAR-pasienter der ute som man aldri skulle tro har vært rusmisbrukere. De fungerer helt normalt og er viktige ressurser i samfunnet, sier Vivian Helmersen.
