Av: Lise Aasmundstad
REHABpiloten AS
Publisert søndag 22. februar 2009 – 01:00
Sist oppdatert lørdag 17. desember 2016 – 21:14
Helseminister Bjarne Håkon er en klok mann! Ved å kaste ut en overtent brannfakkel om heroinbehandling, og dra på tur til Sveits, har han løftet debatten om norsk rusrehabiliteringspraksis opp til et nytt nivå. Resultatene lar ikke vente på seg. Pengesekken står på vidt gap til rusmiddelforskning – rus har for første gang fått et eget kapittel i Arbeiderpartiets partiprogram. Hansen har sannsynligvis langt på vei oppnådd det han ønsket – og hadde planlagt!
- februar i årvar proLAR – nasjonalt forbund for folk i Legemiddelassistert rehabilitering i Zürich. Bjarne Håkon Hansen var i Bern. Begge besøkte sveitiske klinikker for å se nærmere på den mye omtalte praksisen rundt legeordinert heroin – LH. Hjemme i Norge satt fagfelt, pasienter og politikere på nåler. Statsråden skal snart ta stilling til en praksis som vil prege det norske rusfeltet i mange tiår framover.
Bilder av narkomane i Platzspitz Park i Zürich gikk verden rundt på slutten av 80-tallet. Opptil 12 000 rusavhengige fra inn- og utland besøkte daglig parken som etter hvert fikk tilnavnet «Needle Park». AIDS og hepatitt florerte – tallet på overdosedødsfall rundet 400 i året. Rehabiliteringstilbud for rusavhengige var nærmest fraværende. Noe måtte gjøres!
I 1991 åpnet verdens første klinikk med LH i Sveits; Zokl 2 – et nasjonalt vitenskapelig eksperiment var i gang. Konservative Sveits hadde nærmest over natten endret blitt den mest liberale av alle i Europa. Man startet til og med med utdeling av kokain, metadon i sprøyteform, heroin i sigarettform og utdeling av piller som valium og Rohypnol – så mange den enkelte rusavhengige ville ha.
Mellom 1992 og 2002 falt tallet på narkotikarelaterte dødsfall i Sveits med 50 prosent ifølge Swissinfo. Aidsrelaterte dødsfall blant narkomane ble redusert med en tredjedel fra 1994. Andelen hjemløse falt fra 18 til 1 prosent i løpet av 18 måneder, skrev det medisinske tidsskriftet The Lancet i 2001. Kriminaliteten hos dem som startet i heroinprogrammet falt fra 70 til 10 prosent på 18 måneder. Disse tallene er svært logiske i en situasjon der 12 000 tunge aktive heroinbrukere fra kummerlige forhold kommer inn i et velorganisert system. Men de er like lite overraskende som de er relevante for det norske rusfeltet. Vi har gode eksempler på denne type tallresultater også i Norge. Etter at vi på slutten av 1980-tallet innførte ordningen med utdeling av rene sprøyter i Norge, sank tallene på hiv- og hepatittsmittede dramatisk. Etter at LAR i 1998 ble et nasjonalt tilbud til heroinavhengige har kriminalitetsstatistikken og overdosedødsfallene sunket radikalt.
Den største utfordringen i det norske rusfeltet er at vi har et LAR system som slett ikke fungerer optimalt, og som oppleves til dels uutholdelig for en stor gruppe pasienter. Ikke på grunn av de medikamentene, men på grunn av et rigid system og uhensiktsmessig organisering. Potensialet for å få det til å fungere er stort, og «de positive tallene» fra Sveits vil både imøtegås og ytterligere økes i et bedre LAR tilbud. proLAR mener at innføring av LH i Norge i dag vil være negativt for de nesten 5000 nåværende pasienter i LAR, de mange hundre på venteliste, for de mange som ikke er integrert i hjelpeapparatet, for de flere tusen potensielle LAR pasientene og for hele det norske rusrelaterte helsevesenet.
Det sveitsiske heroinprosjektet blir rost opp i skyene av heroinforkjemperne her i landet. Men selv sveitsiske helsemyndighetene er ikke lenger like sikre i sin sak. Sveits har i dag har 30 000 registrerte heroinavhengige. Overlege ved Zokl 2 dr. Adrian Kormann antar at det finnes ytterligere 30 000 konsumenter. Han hevder at de aller fleste bruker andre rusmidler i tillegg; kokain, amfetamin, piller, alkohol. Dopen selges åpenlyst i området rundt Militärstrasse og Kanonengasse. Der man også får kjøpt ren heroin som har lekket ut fra de 23 klinikkene.
Vi møtte «Sandy» (42) på Zokl 2 en tidlig morgen. Hun fortalte at hun drømmer om et liv uten avhengighet, et liv med innhold. Ennå hadde hun bare satt seg skudd nr. 3 – hun har anledning til å sette 8 – med en halvtimes mellomrom. Hun har økt dagsdosen betraktelig etter at hun begynte å hente på Zokl 2. Derfor må hun bruke 4 timer på å innta morgendoseringen. Pausene bruker hun til å stå ute og røyke eller sitte på kafeen som ligger 20 meter fra klinikken. Det har blitt mange kaffekopper i de slitte kafélokalene gjennom de 10 åra «Sandy» daglig har besøkt Zokl 2. Hun liker ikke å henge utenfor klinikken.
Hun ønsker ikke å bli sett – helst ville hun også sluppet å møte andre i samme situasjon. «Når du velger en tilværelse som statlig heroinavhengig, mister du til og med den statusen og tilhørigheten du hadde i rusmiljøet. Som statlig heroinavhengig har du nådd bunnen, du blir sett på som en taper», sa hun. Aller helst ville hun brukt tiden på å skape seg et liv – få rådgivning og psykososial behandling – hjelp til å jobbe med mestring og selvtillit, kanskje sluttet med heroin. Men på Zokl 2 er det nærmest umulig å få en samtale med en av de få miljøarbeiderne.
«Sandy» sukker mens kroppsspråket taler for seg – timeavtalene har hun gitt opp! Hun er ferdig med dagens morgenjustering, og med nattens metadondose i lomma er hun klar for den timelange reisen hjem. «Når jeg reiser hjem utpå dagen, føles det som om hele dagen har gått med til ingen verdens ting» sa hun da hun skulle gå til bussen – sertifikatet måtte hun gi fra seg når hun valgte heroin.
Dr. Adrian Kormann ved Zokl 2 fortalte at det er ytterst får som klarer å gå av heroin. Veien tilbake til klinikken er alltid bare en telefon eller et oppmøte unna. I Sveits har man i tillegg til heroin og ulike morfinpreparater, tilgang på så mange piller man vil ha. Det viser seg at de aller fleste øker forbruket og dagsdosene av heroin etter at man har fått mulighet til å hente det på klinikk. Han sa at det viktige ikke er hvilket medikament man tilbyr, men at man møter brukeren i den situasjonen han er i. Vi i proLAR kunne ikke vært mer enige.
Ja, roper Foreningen for human narkotikapolitikk – FHN, uforbeholdent – gi de rusavhengige heroin! Nei, skriker RIO minst like høyt – vi vil ha et rusfritt samfunn! ProLAR er uenig med dem begge. Vi ønsker ikke at heroin skal være en del av medikamentrepertoaret i den norske rusbehandlingen. proLAR vil følge opp Bjarne Håkon Hansens geniale strategi og legge økt press på regjering, fagfelt og andre sentrale myndigheter for at LAR skal være prioritert hva angår forskning, metodeutvikling og faglighet. Et individuelt tilpasset tilbud til alle opiatavhengige, uavhengig om du er en «flink» eller «dårlig» pasient. Takk Bjarne Håkon Hanssen for ditt mot og ditt geniale politiske eksperiment. Nå venter vi bare på at du offentliggjør ditt nei til legeordinert heroin – slik at jobben med det optimale rusfeltet kan begynne.
Les hele saken her: https://www.dagbladet.no/kultur/et-genialt-eksperiment/66546593
